Konstruksjon Kreativt K Virke Dekorativt3

Ord og uttrykk

Hva betyr CU-impregnert? Og hva med yteved? Kan du forskjell på not og fjær? Alle bransjer har sine faguttrykk. Her er en ordliste til deg som skal bygge med tre.

Del artikkel

For å sikre et godt sluttresultat i prosjekter som involverer trelast, er det viktig å forstå de ulike faguttrykkene som brukes i bransjen. Her får du en oversikt over ord og begreper knyttet til tre og trebehandling. Den dekker alt fra tekniske beskrivelser av materialegenskaper til vanlige metoder for bearbeiding og behandling av trelast. Enten du er fagperson eller nybegynner, gir denne guiden deg en grunnleggende forståelse av språket som brukes i treindustrien, noe som kan være nyttig for dine prosjekter.

Text block module

CU-impregnert

kobberimpregnert. Kobber presses inn i trevirket og bidrar til å beskytte mot sopp, råte og innsektsangrep.

Dimensjonsstabilitet

tre lever. Trelast endrer dimensjon etter luftfuktigheten. På våren krymper trelasten, og om høsten/vinteren sveller den ut igjen.

Endebeskyttelse

endeflatene på trelasten har lett for å bli oversett når en maler, beiser eller oljer trelast. Fuktopptaket i endeflatene gjør at disse punktene er mer utsatt for sopp og råteskader. Det er meget viktig at en passer på å gjøre en god jobb med endebeskyttelsen.

Endepløying

når det er høvlet en not og fjær i enden på kledningsbordene har de endepløying. Det gjør at bordene kan skjøtes fortløpende på veggen, i motsetning til bord som må skjøtes på spikerslagene.

Fallende lengder

trelast leveres normalt i fallende lengder, som betyr at det i en pakke finnes mange ulike lengder. Ved et større prosjekt, kan en få trelasten levert i faste lengder tilpasset prosjektet.

Furu

tresort som brukes i Norge. Kjerneveden har en naturlig råtebeskyttelse i seg. “Porene” i furua gjør at en kan trykkimpregnere yteveden slik at den blir likebestanding som kjerneveden. Derfor er det furu som blir kobberimpregnert.

Gran

tresort som brukes i Norge. Gran er mer kompakt enn furu, og er derfor ikke like god å impregnere. Gran som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle.

Hjørnekasser

utvendige løsninger der en bygger en “kasse” på hjørnet for å beskytte endene på liggende kledningsbord, gi pene avslutninger og særpreg.

Impregnering

prosess for å øke levetiden til trevirke. Beskyttelsesmidler som skal motvirke råte trykkes inn i trevirket. Mest vanlig i Norge er kobberbasert impregnering. Se etter NTI-merket. Spør i byggevarebutikken om leverandøren er medlem av Impregneringskontrollen i Norge hvis du skal være sikker på at du får varer med riktig impregnering. I Øst-Europa og Europa finnes også en “dyppimpregnering”. Denne gir også grønn farge på treet, men beskyttelsen ligger kun i overflaten og trelast behandlet etter denne prosessen har kortere levetid. Impregnering er ingen overflatebehandling. Impregnert trelast må derfor overflatebehandles på samme måte som ubehandlet trelast.

Justert last

konstruksjonsdimensjoner som er høvlet til bestemte standardiserte mål. Norsk standard går på tykkelsene 11, 23, 30, 36, 48, 73 og 98 mm for k-virke samt 21, 28 og 34 mm for terrassebord.

Utvendig kledning

dekkende lag på husveggen. Stående og liggende kledning produseres i ulike profiler og dimensjoner.

Konstruksjonsvirke

grovere dimensjoner som brukes til bærende konstruksjoner.

Kvalitet (-er )

trelast sorteres i ulike kvaliteter. Styrkekvaliteter sier noe om styrken på produktet, mens 1. / 2. / 3. sort sier mer om den estetiske kvaliteten. Ved trelastsortering er det et gjennomsnitt som skal benyttes ved kvalitetsvurderingen.

K-virke

forkortelse for konstruksjonsvirke.

Inspiration block module

Hva er konstruksjonsvirke?

Konstruksjonsvirke, eller K-virke, brukes ofte der det ikke synes - men du kan også bygge mye kreativt og flott med det som mange kaller byggtre eller "plank".

Les mer

Text block module

Lekt (-er)

langt, tilskåret trestykke som er tynnere enn bord. Benyttes ofte til spikerslag.

Møne / Mønebord

bord som legges mot hverandre for å forhindre at fuktigheten kommer ned langs mønet.

Not og fjær

en mekanisme for sammenføying av bord eller plank. Materialene høvles og freses slik at de langs den ene siden har en fordypning, et spor som kalles not, og langs den andre siden en tilsvarende utstikkende profil, fjær. Når to deler sammenføyes, bankes fjæren inn i noten.

Norsk Impregneringskontroll

gjennom Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR) samordnes kontrollens bestemmelser i de nordiske land i NTR-dokument nr. 3 “Nordiske regler for kvalitetskontroll av impregnert tre”. Norsk Impregneringskontroll (NIK) er en frivillig kontrollordning som arbeider for å sikre høy kvalitet på trykkimpregnert tre i Norge. NIK har ca. 35 medlemsbedrifter. Disse produserer over 90 % av det impregnerte trevirket i Norge.

Norsk Standard (NS)

er standarder som trelast sorteres etter. Det eksisterer ulike standarder for ulike produkter.

Overligger

kledningsbord, takbord, planke e.l. som ligger over en annen. Den som ligger “bak”, nærmest underlaget kalles underligger.

Sløyfe

tynn list, brukes f. eks under lektene på tak med takstein.

Svartsopp / svertesopp

sorte flekker som kan vaskes bort når de setter seg på overflaten. Svertesoppen er en ufarlig overflatesopp. Den oppstår gjerne i områder med jevn og høy fuktighet, eller i områder som får lite direkte sol, som på øst- og nordvendte vegger og bak planter som står tett på veggen. Soppen vaskes bort, og forebygges ved å la trelasten få tørke og har god utlufting. Impregneringsmidler, beis og maling har kun antistoffer som virker i en kortere tidsperiode mot denne sopparten.

Underligger

kledning eller takbord som ligger under/bak en annen. Den som ligger foran/over kalles for overligger.

Vannbord

bord som avslutter taket mot vindskiene. Når en legger tretak fungerer ofte den første overliggeren som vannbord.

Vannbrett

trelast beregnet for bruk under og over vinduer for å lede vannet bort fra veggen.

Vindski

kantbord som avslutter og beskytter taktekkingen i gavlen, i eldre tider ofte dekorativt utformet. Ofte legges 2 eller 3 vindskier som avslutning.

Vindusomramminger

spesialløsninger rundt vinduer. Ofte for å gi bygget et særpreg.

Yteved

den delen av treet hvor vanntransporten foregår. Det vil si der hvor porene fortsatt er åpne og vann kan transporteres fra røttene til nålene.